|
Analoge TV-systemer | Digitalt bakkenett |Satelitt | Kabel
| IPTV
Analoge TV-systemer
Det finnes en rekke standarder på TV systemene rundt om i verden. I vår TV system guide vil
vi prøve å forklare forskjellene. I den første delen gjennomgås de analoge systemene, mens i den
andre delen gjennomgås de digitale TV systemene og til slutt HDTV systemene.
Sort/hvitt systemene
I begynnelsen var alle TV sendingene i sort/hvit og alle systemene som ble brukt hadde
ikke mulighet for å sende fargeinformasjon. Det finnes hele 14 sort/hvit TV systemer med
forskjellige egenskaper. Det er flere årsaker til at TV systemene som er i bruk i dag er lagd slik de er.
En av hovedgrunnene er at man på 1930-1940 tallet når systemene ble lagd, var avhengig av å lage et
TV system som harmonerte med strømnettfrekvensen. I europa er nettfrekvensen 50Hz mens i USA er
frekvensen 60Hz. Dermed måtte man ta utgangspunkt i dette. En annen begrensing var båndbredden på
tv signalet da en stasjon ikke kun ta opp for mye av sendernettet. Dermed var det
ikke mulig å ha et system som f.eks sendte 50 bilder i sekundet hvis man skulle ha en akseptabel oppløsning.
Og halvere var heller ikke noen god løsning siden det ville skape for mye flimmer. Dermed løste de problemet med
å dele opp oppløsningen over to bilder som ofte blir kalt delbilder. TV systemet som vi kjenner det i Norge består av 50
slike delbilder i sekundet, som gir totalt 25 "helbilder" med full oppløsning. Et "helbilde" består av 625 linjer.
Disse linjene er spredd utover 2 delbilder. Hvert delbilde viser annenhver linje. Det første delbildet viser
linjene 1,3,5.....623,625 mens det andre delbildet viser linjene 2,4,6....622,624.
Pga av at TV systemene var beregnet for CRT-TV apparater måtte man ta hensyn til egenskapene til slike apparater.
På et CRT-TV apparat tegnes linjene opp en for en og når man kommer til enden av en linje må elektronstrålen starte
på nytt på den andre siden av skjermen. Denne forflytningen tar litt tid. Når et delbilde er ferdig tegnet må også
elektronstrålen plasseres i topp av skjermen. Denne plasseringen tar også noe tid. Derfor er det slik at det ikke
sendes bilde i alle TV linjene i et TV system pga av under opptegning av disse sorte linjene blir strålen forflyttet
til toppen av skjermen. I systemene som brukes i Norge er det kun 576 av 625 linjer med bildeinformasjon.
Av andre forskjeller kan nevnes positiv eller negativ bildemodulasjon som går på om et høyt signal skal bety
sort bilde eller hvit bilde. De fleste systemene har negativ modulasjon som betyr at høyt signal gir sort bilde.
Dette gjør at støy ikke blir så merkbart. Kanalbåndbredde og videobåndbredde varierer også.
Systemene er klasifisert av den Internasjonale Telekomunikasjons unionen og har fått sin egen bokstavbetegnelse.
I tabellen under har vi oppramset de 14 sort/hvitt systemene og hvilke egenskaper de har.
| System
| bilde/sek
| TV linjer
| F.bånd
| Lydfr.
| V.B.B |
Bildemod.
|
| A
| 25Hz
| 405
| VHF
| -3.5MHz
| 3MHz |
Pos
|
| B
| 25Hz
| 625
| VHF
| +5.5MHz
| 5Mhz |
Neg
|
| C
| 25Hz
| 625
| VHF
| +5.5MHz
| 5Mhz |
Pos
|
| D
| 25Hz
| 625
| VHF
| +6.5MHz
| 6Mhz |
Neg
|
| E
| 25Hz
| 819
| VHF
| +11MHz
| - |
Neg
|
| F
| 25Hz
| 819
| VHF
| +5.5MHz
| - |
Pos
|
| G
| 25Hz
| 625
| UHF
| +5.5MHz
| |
Neg
|
| H
| 25Hz
| 625
| UHF
| +5.5MHz
| 5Mhz |
Neg
|
| I
| 25Hz
| 625
| UHF
| +6.0MHz
| 5.5Mhz |
Neg
|
| K
| 25Hz
| 625
| UHF
| +6.5MHz
| 6Mhz |
Neg
|
| KI
| 25Hz
| 625
| UHF
| +6.5MHz
| - |
Neg
|
| L
| 25Hz
| 625
| UHF
| +6.5MHz
| 6Mhz |
Pos
|
| M
| 30Hz (29.97)
| 525
| VHF/UHF
| +4.5MHz
| 4.2Mhz |
Neg
|
| N
| 25Hz
| 625
| VHF/UHF
| +4.5MHz
| 4.2Mhz |
Neg
|
System A,C,E og F er ikke lenger i bruk.
Fargesystemene
På slutten av 40 tallet begynte man å jobbe med å lage TV system for fargefjernsyn. Siden systemene
måtte være kompatible med allerde eksisterende fjernsyn som var solgt, måtte man finne en metode
å legge inn fargeinformasjon inn på eksisterende system. I hovedsak er det 3 fargeinnkodingssystem
som ble lansert i løpet av perioden 1953 til 1967. I utgangspunktet er det teoretisk mulig
å bruke alle 3 fargesystemene på nesten alle TV sort/hvit systemene.
NTSC
NTSC er et fargetvsystem som ble utviklet av National Television System(s) Committee
i USA. Systemet ble godkjent i 1953. Utganspunktet var system M hvor til la til fargeinformasjon
med en bærbølge på 3.579545Mhz. NTSC systemt er regnet som det dårligste fargesystemet grunnet
at ofte så kommer fargeinformasjonen ut av fase under overføring. Dette fører til feile farger.
NTSC blir derfor ofte kalt for "Never The Same Color", "Never Twice the Same Color", eller "Never Tested Since
Christ"
PAL
PAL ble utviklet av Walter Bruch som jobbet hos Telefunken. Systemet ble
lansert i 1967. Pal er det systemet som blir brukt i Norge og i Europa generelt. PAL står for
Phase Alternation Lines pga av at fargeinformasjonen skifter fase for annenhver linje for å sikre
at man ikke får fasefeil som ved NTSC. Den vertikale fargeoppløsningen er også halvert da undersøkelser
viste at fargeinformasjonen mellom 2 linjer er svært like.
Pga av at PAL er en den bedre enn NTSC har systemet fått tilnavnene "Perfect At Last" og
"Peace At Last". I Norge brukes PAL sammens med system B og G, mens PAL også brukes sammens med
system H, I, N og 60Hz systemet M.
SECAM
SECAM ble utviklet av Henri De France som jobbet for Thomson. Utviklingen startet
i 1956. SECAM er en forkortelse for Sequentiel Couleur avec Mémoire, Fransk for "sekvensiell farge med minne ".
Som PAL baseres SECAM på at man kan halvere den horisontale fargeoppløsningen uten merkbart tap av kvalitet.
Systemet baserer seg på at R-Y og B-Y signalet sendes på annenhver linje og ved hjelp av en 64 us minnekrets så
slås fargeinformasjonen sammens. På grunn av at fargesignalet FM moduleres har ikke SECAM problemer med
faseendringer som NTSC og PAL har.
Grunnet at TV systemet (F) som ble brukt i Franrike på denne tiden ikke støttet SECAM ble
TV selskapene tvunget til å gå over til et system med 625 linjer for å kunne tilby fargefjernsyn.
I 1967 startet France 2 sendinger med SECAM sammens med TV systemt L. I ettetid har franskmenne utviklet
et nytt 819 linjers system (E) som støtter SECAM.
Ulempene med SECAM er blant annet at det ikke er mulig å redigere sammens 2 SECAM kilder. Derfor brukes
PAL utstyr i redigering, men det blir gjort om til SECAM ved utsendelse. Videopptak av SECAM er er også vanskelig
noe som gir dårlig kvalitet.
NTSC TV systemer vs PAL TV systemer
For å oppsummere de forskjellige TV systemene har vi
laget en liten liste med fordeler og ulemper med de forskjellige
analoge TV systemene som er i bruk.
Fordelene med NTSC er:
- Høyere oppfriskningsfrekvens (60Hz) gir mindre flimmer
- Ved omgjøring fra film blir avspilling i korrekt hastighet
Ulemper med NTSC er:
- Lavere oppløsning.
- Ujevn avspilling av film grunnet 3:2 pulldown.
- Dårligere kontrast grunnet lavere Gamma forhold
- Problemer med fargebalanse
- Lav videobåndbredde gir lav horisontal oppløsning
- Mangler Tekst TV
Fordelene med PAL er:(gjelder ikke PAL-M)
- Høyere antall linjer i forhold til NTSC
- Høyere båndbredde som betyr flere detaljer enn NTSC
- Bedre kontrast enn NTSC
- Digital stereolyd i Europa (NICAM Stereo)
- Tekst TV
Ulemper med PAL er:(gjelder ikke PAL-M)
- Mer flimmer pga av lav bildefrekvens (50Hz)
- Lavere signal/støy nivå enn NTSC.
- 4% raskere avspilling av film enn normalt.
- Halvert vertikal fargeoppløsning i forhold til NTSC
NTSC DVD vs PAL DVD
Å snakke om NTSC og PAL i DVD sammeheng blir feil. For her
kodes fargene rød grønn og blå hver for seg i en MPEG2 datastrøm. Dette gjør
at forskjellene i fargesysteme ikke gjelder lenger. Hvis man tar ut bildesignalet
fra DVD spilleren via S-video eller kompositt vil spilleren kode signalet som NTSC eller PAL.
Via RGB eller komponent har man ikke NTSC eller PAL koding av fargene. Eneste forskjellen
blir da i utgangspunktet oppløsning på 720 x 480 VS 720 x 576 og avspillingshastighet.
Noen foretrekker 720 x 480-60Hz utgivelsene (feilaktig kalt NTSC DVD) grunnet bedre lyd da avspillingshastigheten er korrekt, mens
andre foretrekker 720 x 576-50Hz (feilaktig kalt PAL DVD) grunnet høyere oppløsning.
|