Intro | CRT |Plasma |LCD | Bakprojeksjon | Funksjoner| Råd og tips

Plasma-TV.

De første flatskjermene som ble tilgjengelig var basert plasma teknologi og det er denne teknologien som av mange entusiaster regnes som den som gir fortsatt best bildekvalitet. Prisene har falt mye de siste årene, og det er nå mulig å få kjøpt plasma-apparater fra ca 6.000,- og opp til over 400.000,- avhengig av størrelse og kvalitet.

Hvordan fungerer det?
Teknologien bak Plasma TV-apparater er bygd opp rundt prinsippet om at når et atom blir tilført energi, gir det fra seg energien som et foton. I en plasmaskjerm er det laget mange små beholdere som innholder gassatomer. Disse beholderne er gjennomsiktig på den ene siden og har et fluoriserende fosforbelegg på den andre siden. Disse "beholderne" inneholder elektroder som tilfører energi til gassatomene. Når gassatomene blir tilført energi, gir de fra seg ultrafiolett stråling (elektromagnetisk). Denne strålingen treffer fosforbelegget som igjen gir fra seg synlig lys.

Ved å sette tusenvis av slike gassbeholdere sammen, og gi fosforbeleggene forskjellige farger (rød, grønn og blå), kan et slik plasmadisplay gjengi et komplett TV-bilde. En pixel består av 3 slike gassbeholder med hver sin farge.

Bildene nedenfor viser ekte bilder av plasmapanel. Bildet til venstre viser standard utførelse hvor en fordypning går over hele høyden. Ulempen med dette er at man kan få noe fargeblødning fra en linje over til en annen. Blant annet Pioneer har utviklet panel hvor hver enkel celle er avskilt fra linjen over for å motvirke dette. Et slikt panel kan sees til høyre.

Størrelser, format og oppløsning
Plasma-apparatene som selges i Norge for tiden er alle 16:9 apparater. For noen få år siden fantes det 4:3 Plasma-apparater, men de er helt forsvunnet fra markedet. Størrelsen varierer fra de minste som er på 37" til de største som er på 102". Oppløsningen (antall pixler) varierer også stort. Det er ikke mange produsenter av selve plasmapanelene og i tabellen nedenfor kan du se de vanligste størrelsene, sammen med oppløsning og produsenter som bruker disse panelene. De 6 produsentene av panel er Samsung, LG, Pioneer, NEC, Pansonic og Fujitsu/Hitachi. (Pioneer har besluttet å avslutte sin produksjon innen 2010)

Observante lesere vil se at forholdet mellom horisontale og vertikale pixler varierer stort. F.eks vil en vertikal oppløsning på 768 pixler si at man burde hatt 1365 pixler horisontalt for å ha et 16:9 forhold. Det som gjør at enkelte skjermer ikke har dette kommer av at produsentene av disse skjermene bruker avlange pixler og ikke firkantede som er det vanlige. Dette gjør at det må noe skalering av bildet til for at det skal passe til skjermen. Dette foregår internt i apparatet og er noe brukeren ikke trenger å tenke på. PC bruk blir også vanskelig med skjermer med slik oppløsning da bildet fra PC blir fordreid når man velger oppløsning lik skjermens.

Det har vært demonstrert Plasma apparater helt opp til 103", men når disse kommer på markedete er ukjent. Største skjermen som er i reelt salg er LG sin 71".

De aller fleste av disse skjermene oppdaterer alle pixlene samtidig, men noen bruker en skjerm utviklet av Hitachi/Fujitsu som bruker en teknikk som kalles ALiS som er en forkortelse for Alternating Lightning of Surface. Denne skjermen er utviklet slik at kun halvparten av pixlene blir oppdatert av gangen. Dette for at man skal kunne spare inn på styreelektronikken da to og to linjer bruker samme elektronikk. I praksis vil det si at slike apparater har en oppløsning på 1024 x 512 pr delbilde. Ingen nye plasma skjermer selges med denne type panel i dag.

Siden DVD- og TV-sendinger har annen oppløsning enn mange av disse apparatene må det noe omforming til for at det skal passe med panelets oppløsning. Denne omformingen skjer i egne kretser og kvaliteten på disse kan være avgjørende på den totale billedkvaliteten man opplever. Pga denne omformingen betyr det ikke nødvendigvis at større oppløsning gir bedre bilde.

Levetid og innbrenning
Når de første Plasma-apparatene kom på markedet ble det skrevet flere steder at levetiden til en Plasma-TV er meget begrenset. Dette er et inntrykk som henger igjen blant mange og er en sannhet med store modifikasjoner. Når apparatene brukes slites fosforbelegget i skjermene, noe som gjør at lysstyrken og kontrasten reduseres. Men først etter ca 30.000 til 60.00 timer, avhengig av produsent, er fosforbelegget i dagens skjermer halvert. Dette vil si at hvis man ser 7 timer TV pr. dag så er det først etter 12 til 24 år man har halvert ytelsen på bildet. Noen produsenter har også innebygd funksjonalitet slik at når TV'n er ny så har den redusert lysstryke, og mens den blir eldre så økes lysstyrken for å movirke reduksjonen i fosforbelegget. Uansett er dette en så lang levetid på plasmapanelet at andre ting i TV'n mest sannsynlig vil ha feilet.

Et av problemene med at fosforbelegget slites er muligheten for innbrenning. Dette skjer når man har et statisk bilde på skjermen over lange perioder. Det som skjer da er at fosforbelegget slites ujevnt etter hvordan bildet er. Denne ujevne slitasjen fører til forskjellig lysstyrke og kontrast, og kan være lett å se for det menneskelige øyet. Slik innbrenning kan komme fra f.eks kanallogoer som TV-selskapene bruker. Ujevn slitasje av fosforbelegget vil også forekomme hvis man ser mye på 4:3 sendinger da området på kantene blir mindre slitt og ved filmer med 2.35:1 format som gjør at det området i topp og bunn blir mindre slitt. For å motvirke dette bruker en del produsenter å ha grå områder på sidene ved 4:3 sendinger for å unngå at dette området blir mindre slitt enn de andre områdene. En del av apparatene gir også brukeren mulighet til å flytte den aktive billedelen opp og ned ved 2.35:1 kilder, for å oppnå jevnere slitasje.

Bildet ovenfor viser et eksempel på innbrenning. Her har logoen til Big Brother blitt innbrent inn i skjermen på en 42" Plasma skjerm. Den viktigste fremgangsmåten for å unngå dette er å kalibrere kontrast og lystyrke ved hjelp av en kalibrerings DVD. For i svært mange tilfeller har brukeren stilt alt for høy kontrast og lysstyrke som igjen øker faren for innbrenning.

Enkelte modeller sliter med midlertidlige innbrenninger, ofte kalt "Image Retention", som oppstår relativt raskt, men også forsvinner ganske fort ved f.eks å ha TV'n innstilt på en kanal med snø noen timer. Generelt kan man si at de siste årene er det få som har opplevd å fått innbrenning på sine plasmaskjermer.

Kontrast, sortnivå lysstyrke og fargedybde
Det oppgitte kontrastforholdet varierer mellom 400:1 til "uendelig". Siden det ikke finnes noen standard for hvordan produsentene skal måle dette må man ta de oppgitte tallene med en klype salt. Lysstyrken måles i candela pr m2 og varierer på apparatene mellom ca 400 cd/m2 til 1500 cd/m2. Den begrensende faktoren for godt kontrastnivå er selve sortnivået til apparatene. På de beste flatskjermene er nå sortnivået så bra at det ikke er mulig å måle det. Dermed vil man ha et "uendelig" kontrastnivå da kontrast = lysstyrke/sortnivå.

Siden bildet blir behandlet digital er fargedybden (antall mulige farger) avhengig av hvor mye informasjon som brukes for å generere en farge. Tidligere fantes det kun 8 bits behandling av fargene, noe som gjør at antall mulige fargertoner(lysintensitet) pr. farge ble teoretisk 256 (2^8). Totalt sett gir dette en teoretisk mulighet på å vise 16,7 millioner farger. Dette er samme fargedybden som brukes på DVD og Blu-Ray. Men pga av begrensninger i apparatene klarte man ikke med 8 bits oppløsning å skape høy nok fargedybde noe som gjorde at man fikk tydelige graderinger. Nyere apparater har i stor grad langt høyere fargedybde noe som gir minimalt med graderinger.

Plassering og montering
Plasmaskjermene kan som regel monteres på vegg og på bord eller gulvfeste. Dette gjør dem meget plasseringsvennlig. Ved montering på vegg er det en fordel at den ikke har innebygd tuner da man foretar all kobling på tunerboksen og slipper masse kabling langs veggen. Det siste året har produsentene i stor grad fokusert på å redusere tykkelsen på plasma apparatene noe som igjen gjør at de bygger veldig lite ut av veggen.

Tilkoblinger
Det finnes en rekke tilkoblingsmuligheter på de fleste plasma-apparater. Her er får du en liste over hvilke tilkoblingsmuligheter som finnes på disse skjermene. Ved å klikke på linkene kan du finne mer informasjon om disse tilkoblingstypene.

• HDMI-inngang
• DVI-inngang
• Komponent videoinngang
• VGA inngang
• SCART inngang
• S-Video inngang
• Kompositt inngang

Noen av modellene selges uten tuner. For å få TV-bilde på disse er man avhengig av å kjøpe en egen tuner, eller bruke en kabel-TV dekoder, satelittuner eller DVD-opptaker som TV-tuner.

HD-ready plasma
Alle nye plasmamodeller i salg i dag er HD-ready eller HD-ready 1080p. Dette betyr at de er forberedt for HDTV. Les mer om dette i siste del av guiden.

Les videre om LCD TV