THX lydteknikk
En THX-godkjent surroundkontroller er i prinsippet ikke særlig forskjellig fra en vanlig
Dolby Surround, Dolby Digital eller DTS-prosessor. Også Home THX
kontrolleren inneholder en surrounddekoder, som dekoder de 4,5 eller 7
kodede kanalene.
Men i tillegg inneholder Home THX kontrolleren tre ekstra signalbehandlinger som skal
korrigere for de overdrevne diskant frekvensene, og som skal gjøre lyden fra
surroundkanalene mer diffus. De tre signalbehandlingene THX standarden
fastsetter er: frekvenskorreksjon av lyden i frontkanalene, tilpassing av
klangfargen og dekorrelasjon av lyden i surroundkanalene. En THX kontroller
skal også inneholde et elektronisk dypbass delefilter, slik at de laveste
frekvensene kan høypassfiltreres fra de tre frontkanalene og isteden gjengis
av en subwoofer.
I tillegg er de ulike signalnivåene på innganger, utganger og internt i dekoderen standardisert,
slik at signalene ikke skal bli klippet eller dynamikkområdet bli begrenset.
Dette gjør også at man kan bruke THX produkter fra forskjellige leverandører
sammen.
Bassfilter
Filmlyd har som regel mye mer dypbass enn for eksempel popmusikk. Lavfrekvent
buldring og en slagfast dypbass er viktig for å engasjere lytteren i
handlingen. Et av kravene til et THX godkjent lydsystem er derfor at det skal
gjengi selv de laveste dypbassfrekvensene som virkelig kjennes i
mellomgulvet. Siden fronthøyttalerne må være relativt store hvis de skal
klare å gjengi så lave bassfrekvenser, og siden de laveste frekvensene
bassfrekvensene regnes for å være umulig å lokalisere, fastsetter Home THX
standarden at Home THX godkjente fronthøyttalere kun skal gjengi frekvensområdet
ned til 80Hz.
Ved Dolby Pro Logic lyd fjerner elektroniske delefiltre i kontrolleren derfor dypbassen fra signalene
til frontkanalene, og summerer dem til et monofonisk signal. Ved Dolby
Digital eller DTS fjerner de elektroniske delefiltrene dypbassen fra alle 5
kanaler og sender de til subwooferutgangen. De laveste frekvensene kan
deretter gjengis over en eller to dypbasshøyttalere uten det går ut over
evnene til å lokalisere de enkelte lydene i lydbildet. Delefilteret i THX
godkjente surroundprosessorer har en demping på 24dB/okt over delefrekvensen
til subwooferen. Fordelen med dette er man kan bruke mindre høyttalere, man
får bedre frekvens respons, mindre forvrengning og større dynamikk i lyden.
Frekvenskorreksjon
Filmlyd er i utgangspunktet mikset for å bli gjengitt i en stor kinosal
etter en spesiell internasjonal standard på frekvenskurven . Denne
frekvenskurven kalles X-kurven. Når man gjengir filmlyd i et mindre rom, vil
ikke akustikken være den samme som i kinosalen. Det er særlig absorpsjonen
av diskanten som er mye mindre. Tomlinson Holman mener at filmlyden som i
utgangspunktet er korrigert for å ha en rett frekvensrespons i en stor
kinosal, vil bli preget av en for skarp diskantgjengivelse i et mindre rom.
For å korrigere for denne effekten benytter Home THX kontrolleren en fast
equliserkurve som skal kompensere for problemet med for mye diskant.
Frekvenskorreksjonskurven skal ha blitt til ved at man tok gjennomsnittet av en teoretisk kurve og en
rekke equliser kurver som lydteknikerne hos Lucasfilm justert opp etter egen
hørsel. Equliserkurven er slik som beskrevet på tegningen over.
Frekvenskorreksjonskurven er flat til omtrent 1kHz for deretter å bli
ubetydelig dempet opp til 6kHz, deretter er den flat til omtrent 12kHz, for
tilslutt å bli svakt dempet opp til 20kHz. Ved 20kHz er nivået dempet med
omtrent 5dB.
Tilpassing av klangfarge (Timbre Matching)
Surround kanalene må for å få samme klangfarge som fronthøyttaleren,
tilpasses. Dette må gjøres, sammen med dekorrelasjon, for å skape et
diffust lydbilde slik som lyden fra de mange surroundhøyttalerne som brukes
i kinosaler. Holman la ved lytting merke til at lyden fra surroundkanalene
alltid vil høres lysere ut enn lyden fra de tre frontkanalene. Denne
effekten oppstår selv om frekvensresponsen til de ulike høyttalerne er
justert likt. Årsaken til dette fenomenet er at ørets frekvensrespons er
avhengig av hvilken retning lyden har. Lyden blir lysere når lydkilden
befinner seg ved siden av lytteren, siden diskanten ikke blir så sterkt
dempet når diskanten går direkte inn i øret.
Det er ved hjelp av denne effekten at mennesker klarer å oppfatte retningen på en
lydkilde. Siden Tomlinson Holmans filosofi er at lydbildet fra
surroundkanalene skal være så diffust som mulig, har de fastsatt at man
skal korrigere denne effekten, slik at lytteren ikke vil oppfatte noen tonal
forandring når en lyd blir panorert fra frontkanalene til surroundkanalene
eller omvendt.
Lucasfilm kaller dette å tilpasse klangfargen. Måten de gjør dette på er å filtrere lyden slik
at man får opphevet den naturlige frekvensresponsen til øret.
Frekvensresponsen til dette filteret er flat til omtrent 1kHz, for deretter
ha en demping rundt 4 kHz og en demping rundt 6kHz.(se tegning under) Denne
frekvensresponsen er også bare kjent av THX lisensierte produsenter.
Dekorrelasjon (Adaptive Decorrelation)
I kinosalene blir lyden i surroundkanalene gjengitt fra mange høyttalere.
Dette gjør at lydbildet fra surroundkanalene blir diffust og vanskelig å
lokalisere. For å simulere denne effekten i et lite rom med bare to surround
høyttalere, bruker Home THX en teknikk som de kaller dekorrelasjon, for å
fjerne det lokaliserbare lydbildet som oppstår mellom de to surroundhøyttalerne,
siden signalet er i mono. Ved Dolby Digital eller DTS lyd blir kun
surroundlyd som er i mono dekorrelaert.
I tillegg fastsetter Lucasfilm at surroundhøyttalerne skal ha en spesiell dipolar
utstråling, slik at lydbildet skal bli tilstrekkelig diffust. Lucasfilms
originale metode å utføre denne dekorrelasjonen på , var at man laget en
liten forandring på tonehøyden mellom signalene som går til venstre og høyre
surroundhøyttaler. Produsenten av THX kontrollere kan også bruke andre
metoder så lenge man oppnår det ønskede resultatet.
Les videre om THX utstyr.