DVD bilde
Bildekvaliteten på DVD er den største forbedringen i forhold til VHS og Laserdisc. Større oppløsning,
ingen videostøy og bedre farger får man med DVD.
MPEG2
Oppløsningen som brukes på DVD plater er 720 x 576 pixler(576 linjer) for PAL og 720 x 480 pixler(480 linjer) for NTSC.
Hvis man bruker samme benevnelse som digitalkamera så vil det si 0,4/0,35 megapixel.
Til sammenligning kan det nevnes at LaserDisc arbeider med
maksimalt 440 linjers oppløsning, S-VHS med maks. 430 og VHS med maks. 240 linjer.
Å overføre en oppløsningen som DVD bruker ukomprimert krever en overførselshastighet på
ca 125 Megabit pr. sekund.
Denne bitraten ville gitt ca 10 minutter med film på en standard DVD med 9 Gb kapasitet.
Dette gjør det nødvendig å komprimere signalet for at oppnå en akseptabel spilletid.
Ved å bruke MPEG 2 bildekomprimeringsteknikk er det mulig å redusere denne bitstrømmen ned
til mellom 5-10 Mbit pr sekund og fortsatt beholde en god kvalitet. Dette er mulig fordi
MPEG-2 komprimering lagrer kun endringene i bildet, dvs. utsendelser med en fast bakgrunn,
som f.eks. en nyhetsoppleser i en nyhetsending kan komprimeres mye, mens en action - film
med konstant sceneskift ikke kan komprimeres i samme grad. I gjennomsnitt brukes en kompresjon
på ca. 20 - 30 ganger, alt etter innholdet. MPEG-2 kompresjon systemet er en videreutvikling av
MPEG-1, som ble brukt i bl.a. video-CD. MPEG formatet er utviklet av et utvalg kalt Motion Picture
Expert Group. I den følgende delen vil vi gå nøye gjennom hvordan MPEG2 blir lagret på en DVD plate.
Dette kapitelet er nok for de spesielt interesserte.
Hvordan lagres bildet i MPEG2
DVD formatet støtter 3 forskjellige oppfriskningshastigheter for lagring. Det er 24, 25 og 30
helbilder i sekundet. 24 bilder i sekundet er det som brukes på filmmateriale både for NTSC
og PAL mens 25 brukes for PAL videomateriale og 30 brukes for NTSC videomateriale. Selv om det
lagres som helbilder er de kodet til å bestå av 2 delbilder. Derfor vil MPEG2 dekoderen hente ut
bildeinformasjonen som to delbilder.
Oppløsningen på dvd platene er som tidligere nevnt 720 x 480 pixler for NTSC og 720 x 576 for PAL.
Men dette gjelder kun luminanssignalet. For å spare plass lagres fargesignalet kun for 1/4 av pixlene.
Dette kan gjøres da vi mennesker ikke har samme følsomhet for fargedetaljer. Ved dekoding blir de
manglende fargene bergenet ved hjelp av algoritmer. Luminans og fargesignalet lagres med 8 bits oppløsning.
Ved hjelp av denne informasjonen så er det mulig å beregne den teoretiske bithastigheten for
et ukkomprimert MPEG2 signal. Luminans signalet har en oppløsning på 720 x 576 pixler for PAL,
har en bildefrekvens på 25Hz og en bitoppløsning på 8. 720 x 576 x 25 x 8 = 82.9 Mbit pr sekund.
For farge informasjone har man 2 komponenter med en oppløsning på 1/4 som gir 360 x 288 med samme
bildefrekvens og bitoppløsning. Dette gir 2 x 360 x 288 x 25 x 8 = 42.2 Mbit pr sekund. Samlet sett
gir dette en teoretisk bitstrøm på 124,4 Mbit pr sekund som omtrent er det som var nevnt tidligere.
DVD standarden støtter maksimalt 9,8 Mbit pr sekund noe som gir en komprimeringsgrad på 124,4/9,8 = 13:1,
men som regel komprimeres det enda mer for å få plass til ekstramateriale på DVD platene.
PAL VS NTSC DVD
Det er mange meninger om hvilke DVD utgivelser som er best. Noen hevder at sone 1 utgivelsen
er best mens andre hevder at sone 2 utgivelsene er best grunnet sin høyere oppløsning. Det som er klart
er at lyden som regel er best på NTSC utgivelsen. Dette kommer av fartsøkningen på ca 4% på PAL utgivelsene
som hever toneleiet og forer blant annet til mindre dybpass. For de fleste er ikke dette noe problem.
Når det gjelder billedkvalitet så finnes det ingen fasitt om hva som er best. Grunnet forskjellig
mastering av utgivelsene så blir kvaliteten forskjellig. Spesielt er det en del filter som gjør
at forskjellene blir mindre. Blant annet brukes det et vertikalt filter som reduserer den virkelige
oppløsningen slik at den oppfattet forskjellen mellom oppløsning på PAL og NTSC ofte ikke merkbar.
I tillegg blir behandlet for å motvirke den lave vertikale oppløsningen med en teknikk
som kalles edge enhancment noe som kan påvirke bildekvaliteten i negativ retning. At PAL har høyrere
oppløsning krever også 20% mer lagringsplass, noe som igjen krever mer komprimering med følgende
reduksjon i billedkvalitet.
16:9 optimalisering
En av de største fordelene med DVD i forhold till andre formater er bruken av 16:9
optimalisering av DVD plater. Dette medfører sterkt forbedret billedkvalitet ved widescreen
film på 16:9 TV apparater. Les mer om 16:9 optimalisering i vår billedformat guide.
Progressiv scan
De siste årene har fler og fler DVD spiller blitt utstyrt med kretser så gjør
at de spiller av DVD platene progressivt. Dette gir sterkt forbedret billedkvalitet
på store TV apparater og projektorer. Ler mer om progressiv scan i vår guide.
Les videre om DVD soner
